1.4. Unntak for yrkesbiler (varebil klasse 2 og lett lastebil)

1.4.1. Generelt

Fra og med 2016 kan en velge å benytte en sjablongmetode med bunnfradrag eller en individuell verdsetting, ved beregning av fordelen ved privat bruk av varebiler klasse 2 og lette lastebiler (mindre enn 7501 kg). Det er et krav om at det er et tjenstlig behov for en slik bil. I øvrige tilfeller gjelder de ordinære reglene om firmabilbeskatning.

 

1.4.2. Biler som omfattes

De særskilte reglene om fordelsbeskatning av yrkesbiler gjelder varebiler klasse 2 og lette lastebiler (mindre enn 7501 kg) slik disse er definert i Forskrift om engangsavgift på motorvogner § 2-3 og § 2-6.

 

1.4.3. To modeller for å beregne fordelen

Regelverket er utformet slik at man kan velge å benytte individuell verdsetting eller eller verdsetting med utganspunkt i sjablonmetoden (standardmodell med bunnfradrag) ved beregning av fordelen ved privat bruk, jf. Finansdepartementets skatteforskrift § 5-13-1, fjerde ledd.

Av høringsnotatet fremgår det at arbeidsgiver er bundet av valgt metode for verdsettelse, enten sjablong eller individuell, for hele inntektsår. Dette ble tolket strengt av myndighetene. Skattedirektoratet mente at det ikke var anledning til å kombinere sjablongmodell og individuell verdsettelse for samme bil innenfor ett inntektsår selv i de tilfellene elektronisk kjørebok var anskaffet først etter sjablonmodellen ble tatt i bruk på vedkommende bil.

Skattedirektoratet har nå endret syn, jf. SKD 3/17, pkt. 5.1.2. Av meldingen fremgår nå:

“Arbeidsgiver og arbeidstaker er bundet av valgt metode for verdsetting for hele inntektsåret. Unntak fra dette gjelder likevel hvis elektronisk kjørebok anskaffes og tas i bruk i løpet av inntektsåret. I slike tilfeller vil individuell verdsetting kunne gjøres fra og med den første hele måneden slik kjørebok brukes.” Viser også til Skatte-ABC 2018/2019 Bil – privat bruk pkt. 3.3.

 

1.4.4. Standardmodell med bunnfradrag

1.4.4.1. Generelt

Modellen bygger på regelverket for å fastsette den skattepliktige fordelen for ordinære firmabiler, som tar utgangspunkt i kjøretøyets listepris. Men i og med at slike yrkesbiler normalt brukes mindre privat enn tilsvarende personbiler, vil det være rimelig med en mildere beskatning for yrkesbilene. Det skal gis et bunnfradrag i beregningsgrunnlaget (normalt listeprisen) med 50 prosent, men dog slik at bunnfradraget maksimalt utgjør 150 000 kroner, jf. Skattedirektoratets skatteforskrift § 5- 13-2

For biler som er eldre enn 3 år pr 1. januar i inntektsåret skal bilens listepris som ny settes til 75 %, før den reduseres med bunnfradraget. Beregningsgrunnlaget for bunnfradraget er altså 75 % av listeprisen.

Reduksjon av beregningsgrunnlaget for elbil og reduksjon i form av bunnfradraget kan ikke gjøres for samme bil. For elbiler gis det dermed ikke slikt bunnfradrag når beregningsgrunnlaget settes til 60 % av listeprisen som ny .

Standardmodellen med bunnfradrag for yrkesbiler kan ikke benyttes i kombinasjon med reduksjon for omfattende yrkeskjøring i året (over 40 000 km).

 

1.4.4.2. Eksempler – beregning av fordel etter standardmodell med bunnfradrag

Yrkesbil under 3 år:

Yrkesbilens listepris som ny inklusive ekstrautstyr er 450 000 kroner. Bunnfradraget kommer til fradrag med 50 prosent, men maksimalt 150 000 kroner. Beregningsgrunnlaget for å fastsette skattepliktig fordel blir da 300 000 kroner, og fordelen fastsettes med de satsene som gjelder for vanlig firmabil:

Listepris som ny inkl. utstyr kr 450 000
Bunnfradrag 50 %, maksimalt kr 150 000 kr 150 000
Grunnlag for beregning av skattepliktig fordel kr 300 000
30 % fordel av kr 300 000 kr 90 000
Sum skattepliktig fordel kr 90 000  kr 90 000
Skattepliktig fordel pr. mnd. (12 mnd.) kr 7 500

 

Yrkesbilen er eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret:

Bilens listepris som ny er 350 000 kroner.

Grunnlaget reduseres til 75 % av listepris kr 262 500
Bunnfradrag (50 % av 262 500) kr 131 250
Grunnlag for beregning av skattepliktig fordel kr 131 250
30 % fordel av kr 131 250 kr 39 375
Skattepliktig fordel pr. mnd. (12 mnd.) kr 3 281

 

1.4.5. Individuell verdsettelse

For å benytte individuell verdsettelse er det et vilkår at kjøringen dokumenteres med elektronisk kjørebok, eksempelvis basert på GPS-sporing. Den elektroniske kjøreboken må administreres av arbeidsgiver, og metoden med individuell fastsettelse må være lagt til grunn ved beregning av forskuddstrekk mv., jf. Skatte-ABC 2018/2019 Bil – privat bruk pkt. 8.2.2.

Den elektroniske kjøreboken skal dokumentere total kjørelengde samt total kjørelengde for yrkeskjøring. Differansen mellom det samlede antall kilometer bilen er kjørt og den dokumenterte yrkeskjøringen skal anses som privat bruk og skattlegges etter en fast sats på kr 3,40 pr. km for 2019 (2018 det samme). 

Kilde 1.4.2019 Sticos

Har du spørsmål om oppdateringen, ta kontakt med oss i ØkonomiAssistanse så kan vi bistå.